Denne nettsiden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer her.
Please reload

Tidligere innlegg

Slik tenker Mehmet (23) om minoritetsungdoms valg av utdannelse

25.06.2017

 

Se hvorfor min venn Mehmet valgte utradisjonelt og ble lærer.

 

 

 

I disse terrortider dominerer såkalte sinte, unge menn nyhetsbildet. Min venn Mehmet Ilgaz (23) bidrar derimot som en god rollemodell – særlig for andre unge med innvandrerbakgrunn.

 

 

Valgte ikke «ALI-yrke»

Med støtte fra sine foreldre har Mehmet fra Furuset valgt utradisjonelt. Han er en av de ytterst få med innvandrerbakgrunn som har utdannet seg til lærer. 1. juni leverte han sin masteroppgave, og er nå lektor.

 

Ved å ha valgt læreryrket skiller Mehmet seg ut ikke bare som etterkommer av innvandrere, men også fordi han er mann. I tillegg har han spesialisert seg på engelsk og samfunnsfag, og ikke valgt realfag, som mange innvandrerbarn styres i retning av.

 

Sosiolog og forsker ved Politihøgskolen, Marianne Stærkebye Leirvik, har skrevet doktorgrad om utdanningsvalg hos etterkommere av innvandrere. – Forventninger og press fra foreldrene kan virke inn på hvilke valg ungdommen tar når det gjelder yrke, påpeker hun. Av en artikkel i Dag og Tid 9. juni fremgår det at avkom av innvandrere i stor grad velger såkalte ALI-yrker: advokat, lege og ingeniør. Dette er yrker som foreldrene har kunnskap om, og som gir status. Innvandrere utgjør 5 prosent av lektorstudentene, mens barn av innvandrere utgjør 3,3 prosent. Til sammenligning utgjør medisinerstudenter med innvandrerbakgrunn 13 prosent, enda flere tar odontologi og farmasi.

 

Mehmet Ilgaz sier til Dag og Tid at det er viktig for elevene at noen av lærerne deres har innvandrerbakgrunn:  

 

– At det er få menn i utdanningsprogrammet, er kjent og blir snakket om. Det å få inn flere mannlige lærere blir sett på som en positiv variasjon som gir økte ressurser. Slik må det også være med lærere som har innvandrerbakgrunn. De er forbilder for elevene og har kulturell kompetanse, sier Mehmet til avisen.

 

Fra analfabetisme til god utdannelse

Historien om Mehmet og familien hans er en aldri så liten suksesshistorie. Besteforeldrene, bondeekteparet Sait og Ummu, dro fra en tyrkisk landsby til Norge på 1970-tallet. Begge var analfabeter, og hadde aldri gått på skole. Bestefaren tok flere jobber som renholder og vaskehjelp ved forskjellige restauranter, før ekteparet returnerte til landsbyen, der de bor i dag.

 

 

De tyrkiske besteforeldrene til Mehmet.

 

 

Det er barna til disse hardt arbeidende bøndene som driver populære Kaktus Mat & Vinhus på Lilleaker, med en stor kundekrets og mer enn 800 følgere på Facebook.

 

Mehmets søskenbarn er enten under utdannelse eller har fagbrev. Mehmets mor har nylig fullført utdannelse innen barne- og ungdomsarbeid. Også tantens hans har fagbrev; hun driver eget firma med 36 ansatte.

 

Positive foreldre

Som nær venn av familien gjennom mer enn 30 år har jeg vært så heldig å få følge Mehmet fra han ble født. Jeg har sett hvordan foreldrene hans har oppdratt barna sine til å bli trygge, selvstendige personer som tar egne valg. At Mehmet fritt har kunnet spesialisere seg i det han er god på, gjør at skoleungdom har fått en sårt tiltrengt mannlig lærer med innvandrerbakgrunn.

 

Samfunnet trenger lærere med minoritetsbakgrunn

En annen ung mannlig lærer med slik bakgrunn, norskpakistanske Assad Nasir, formulerer seg slik om temaet minoritetsungdoms valg av yrke til Aftenposten 27. mars:

 

– For det første tror jeg ikke på at så mange egentlig ønsker å bli lege eller advokat. For det andre er det bra for det norske samfunnet å få inn norskpakistanere i andre deler av yrkeslivet. Det er behov for yrkesutøvere med minoritetsbakgrunn – ikke bare som lærere, men også innen forskning, i statsapparatet, ja egentlig overalt, sier han.

 

Samfunnet må legge til rette for at flere kan ta i bruk evnene sine, til gagn for hele befolkningen. At flere velger yrke ut ifra egne evner og interesser, heller enn ut ifra foreldrenes forestillinger om status, handler ikke bare om personlig realisering, men også om integrering og deltakelse.

 

Dette vet disse unge pedagogene, som brenner for formidling og en gjerning hvor de kan støtte andre unge i deres egen utvikling.

 

Les Utdanningforbundets hilsen: Gratulerer, Mehmet!

 

Del gjerne denne saken :-)
 

 

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Søkeord
Please reload

Arkiv